Frogner, Jimbo, nazistene og jeg

Mandag 16 september 2024

I dag gikk Nenad og jeg en tur i parken. Han er tennisspiller fra Serbia som er trener på OTK. Gikk innom hundejordet, møtte andre tennisspillere og snakket om livet og alt det der.

Underveis kuppet jeg en gjeng kids fra Persbråten og snakket i vei om Frognerparken og nazister. Og meg selv, stakkars.

Heil og Sæl, Frogner!

Frogner, nazister. Bra kombo. Ordene altså. Frogner, stedet der vi visstnok dytter ting i nesen og fyrer opp sigarer med tusenlapper. Nazister, en gjeng som faktisk snortet så mye dop at man vel er enige om at Polen ble invadert av en gjeng som gikk på pepper. Eller amfetamin som det også heter. Hvordan de ville klart seg gjennom krigføring uten mat og søvn drita fulle får bli en annen debatt.

Frogner har en mørk historie og jeg liker å dele den.

Dere er herved advart: jeg snakker ikke akademikerspråk, men kan kildekritikk og forholder meg til påstander jeg kan bevise.

Jeg er over gjennomsnittet opptatt av nazister og film, og leser og ser, spør og graver og kaster meg over alt jeg kommer over.

-Den parken vil jeg ha! Adolf Hitler

Frogner. Urban legends vil ha det til at Himmler ble filmet i Frognerparken da han var her på besøk. SS-lederen som likte å dokumentere egen fortreffelighet med film. Filmer han sendte sin elskede Fører, Adolf Hitler. Synet av den store parken med den vakre broen skal ha gjort Hitler så begeistret at han utbrøt: den parken vil jeg ha! Men siden jeg ikke kan dokumentere hvor jeg plukket det opp fra kan det være at fantasien min spiller meg ett puss og at filmelskeren i meg syns det høres ut som en bra scene. At parken har en mengde symboler som senere har vært knyttet til Nasjonal Samling er kanskje ikke så rart. Vigeland hadde sansen for norrøn symbolikk og ser man rosariet ovenfra er det formet som et solkors.
Dermed ikke sagt at Vigeland var nazist.

Ruth Maier

Nazistenes hovedkvarter lå vis a vis inngangen til Frognerparken i Kirkeveien 90. Der hadde de med andre ord fin utsikt over de hundre drosjene som stod oppstilt der en kald høstmorgen 26 november 1942. Drosjene som politimester Knut Rød organiserte så de fikk kjørt jødene til Donau på havnekaien i løpet av få timer. For deretter å bli gasset i Auschwitz. Rød fikk senere stillingen tilbake i politiet, og det kunne sikkert komme godt med når han spiste i Annen Etage med slekt av kongehuset og skipsredere.

Frognerparken, ja. Monolitten var i 1942 tildekket med et skur man kunne løpe opp og ned i. Barn og ungdom brukte parken som lekeplass under krigen. Guttegjenger som låste hverandre inne i små brakker. En av dem fortalte meg en gang at de hadde glemt en rival fra den andre gjengen så han ble der i to døgn. Som nevnt var ikke fjortiser på Oslo vest de man har sett i nyere tid. Monolitten ble avduket i 1944 med brask og bram. Jødene fikk aldri sett statuen, heller ikke Ruth Maier som poserte for kunstneren Gustav Vigeland før hun også endte i gasskammeret. Maier var lesbisk, kunstnerinne og sa dette om Vigeland etter å ha stått aktmodell for ham i timevis: ‘han er ikke særlig smart’.

Maier har egen statue i parken og den heter ‘Overrasket’. Dikteren Jan Erik Vold var primus motor bak å få reist statuen.

Forbrydelsen

La oss gå videre. Over Kjærlighetsbroen og ut av parken til høyre nedenfor Herregårdskroen. Inn Kristinelundveien der ett svært hus dominerer hjørnet som går ned til Halvdan Svartesgate. Forbrydelsen. Villaene på vestsiden av den fasjonable adressen var et resultat av ‘jobbetiden’ fra århundreskifte. Shipping og aksjespekulasjon hadde sørget for at flere rike mennesker kjøpte dyre tomter og satset på billig arbeidskraft. ‘Forbrydelsen’ var det grelleste eksempelet på grådigheten og den enorme villaen øverst i veien hadde fått navnet etter mannen som stod bak det, Gottfried Mauritz Bryde.

Huset ble ikke overraskende nok hovedkontor for de litt stormannsgale Gestapo. Her ble det torturert og myrdet over en lav sko. Stabssjefen for Germanske SS Norge valgte huset ved siden av som sitt krypinn. I senere år har ny eier funnet patroner inni trærne i hagen sin.

Hvis du likevel velger å gå ut av hovedporten kommer du til Sigynsgate 1. En gul blokk tegnet av Vigeland-buddy og kjent arkitekt og nazist, Wilhelm Kielland. Kielland bygget i god tysk tradisjon funkis-bygg og var arkitekten bak leieleiligheter og hybelhus på Oslo vest.

Sigynsgate huset flere nazi-skuespillere under okkupasjonen og der endte faren til en kjent skuespiller etter kona fant Fritt Folk under sengen hans. Det var i det hele tatt mye nazisme i kulturlivet. Gulbrand Lunde, Norges svar på Goebbels fikk sågar ros fra den tyske propagandaministeren over talene og iherdigheten hans med å verve hird fra flott norsk ungdom. Lunde var så uheldig å omkomme en måned før deporteringen av jødene. Så fikk han ikke gledet seg over hva politimesteren Knut Rød klarte å tromme sammen på rekordtid. Rød anga sågar sin egen jødiske nabo da de begge bodde i Dunkers gatepå Majorstuen. Ergo: effektiviteten var det ikke noe å si på.

Mannen som overtok etter Lunde døde var bosatt i Tiedemandsgate. Gaten rett rundt hjørnet for Sigysngate. Der en stor brun sveitservilla en gang huset Quislings kulturminister, Fuglesang. Han med det vakre etternavnet som var så full av rasehat at Himmler og ham virkelig fant tonen.

Vår gjeng med ministre og medlemmer av hirden var langt mer viderekomne enn det historien forteller. Nordmenn er gode på svik og angiveri. Det er jo ikke det minste flaut at vi har bidratt med ordet Quisling i hele verdens ordbøker.

Speaking of:

På hjørnet der Frognerveien krysser Odinsgate hadde en kjent jazzmusiker fotobutikk. Der fremkalte han i følge filmfolk jeg har snakket med filmer fra venner og bekjente. Så han noe han ikke likte var det bare en liten spasertur på knappe ti minutter bort til Forbrydelsen.

Kanskje rakk han innom Vestkanttorget der SS trakk ut negler på jøssinger når de ikke lå med hirdjenter på Tørteberg. Der det i dag ligger en idyllisk liten barnehage.

Og så gidder jeg ikke mer. Ikke Jimbo heller.

Helt til jeg finner et intervju med Casper Christensen og Frank Hvam fra 2020. To menn med store hjerter og ditto hjerner.
De snakker om å lage en nazi KLOVN-film. Om det er alvor eller ikke vet jeg ikke.

Jeg vet bare at Jimbo og jeg skal videre i morgen.

Till then,

Alexia