Nå er jeg lei av å være koselig

Sommer, 2024

Jeg postet det på boomer-Facebook.

At jeg er drittlei av å være koselig.

Med ett bilde fylt med sjø, sex og øl.

Dere kjenner til det? Kjedsomheten man forveksler med trygghet?

Jeg hater å kjede meg, men jeg vil være trygg. Elsket.

Dog.

Begjært er vel så viktig. Fordi du skal dø og før du gjør det må du ha levd.

Jo’a. Av og til tar jeg meg i å like vin og levende lys med en eller annen jeg lissom liker for å stå opp uten ensomhet. Men hva er verst?

Dermed ikke sagt at det er noe galt i å være to.

Jeg tok meg selv i å ville finne verdens døveste komfortsone på grunn av andre. Hvorfor i all verden skal jeg leve livet som andre forventer og dermed bare…dø?

Vestkantfolk er merkelige. Bolig, hytter og handleturer på CC Vest. Det oser ikke akkurat sex og mystikk i ferskvaredisken på Lysaker lissom.

Jeg forvillet meg som sagt inn i noen grusomme greier og takker Jo Nesbø og Harry Hole for at jeg fant tilbake til meg selv. Litt på overtid, men pokker heller.
Nesbø har tidligere hjulpet meg med å finne flere punkter, så se til stjernene.

Harry er glad i Oslo, han er genuin og jeg fikk omsider lyst til å skrive igjen, leve, og slutte å være så forbanna koselig.

In the end sitter jeg alene siden jeg ikke følger reglene.

Reglene for oss fra Frogner. Over flere generasjoner, da.

Alle andre som bor her nå har noen å reise hjem til i julen. På Frogner er du en del av flokken hvis du ikke er det sorte får. Hvis du er det kan det være en fordel å face fakta: finne en som tåler deg.

Altzheimer, hjerteinnfarkt, overdoser, ulykker: finne verdien av ditt eget liv og drite i hva andre vil du skal gjøre.

Og for Guds skyld. Tørke av deg kosen.
Det er lov å være dark.

Det er lov å ha en hverdag som freda’n.

Alexia