Frogner-uteliggerne
“Jeg har ikke noe etternavn. Er stolt av at jeg hoppet av studiet i filosofi før det tørna helt. Jeg flyttet inn til byen nå, for vinteren er ikke varm. Jeg har en vinterbolig under et bortgjemt eiketre bak Frogner kirke. Hjemmet mitt kan du bare glemme å finne. Det ble for kaldt på høsten å bo ved Bestumkilen - selv om havet er elsket. Jeg er vegetarianer og elsker på høsten å se på alle de gale folkene på Frogner - der de stresser rundt og ikke har bæreposer”
Frogner hadde mange uteliggere. De var skumle, men man ble vant til dem.
I går leste jeg i boken 'Sannheten bortenfor' hva Anne Holts friske Hanne Wilhelmsen mener om Frogner, som Hanne flytter til. Der hardhausen og erke-lesben går rundt og savner de snille menneskene på Grünerløkka og forbanner kulden vi på Frogner sprer rundt oss.
Snobberi rundt Frogner vil ingen ende ta og det er leit oppegående mennesker velger å forsure byhistorien med oppgulp om en bydel de ikke aner en puck om.
Når det er sagt importerte vi pakistanere for å mobbe noe annet enn nordlendinger fikk jeg ofte høre da jeg naturlig nok vanket på baren Norum(bygget Jan Thomas tror er Bølgen og Moi) som åtteåring.
Jeg har alltid gått best overens med nordlendinger og menn fra Oslo vest så kanskje vi fra Frogner ikke er så hårsåre visse kultur-folk så gjerne skulle ønske.
Jeg syns uteliggere er en del av Oslos historie vi burde ta vare på og skrive mer om. Eller forstå hvordan det ble sånn og hvorfor vi går mot en ny runde. Nå skal det vel litt til å sammenligne skjebnen til krigsinvalide som ikke fikk annen heder og ære etter å risikert livet i krigen enn at ingen gjorde noe fint for deres. Men urettferdighet og regler som er feilslåtte går igjen i boligpolitikken.
Oslomarka var i sin tid "full av" uteliggere. Dette er nok noe de som vokste opp i Oslo på 1950- og 60-tallet drar kjensel på, men som jeg faktisk husker. Jeg er barn av syttitallet.
Uteliggerne samlet seg ofte i parkene på Frogner. Områdene rundt Urra og Maja hadde mange brune buler, mange menn med skitne klær og vennlige smil og midt på Skarpsno møtte jeg ofte en og annen løs fugl da jeg var på vei til Ruseløkka skole.
Dette er et univers romanheltinnen Hanne Wilhelmsen aldri vil forstå. Uansett hvor flink opphavsmannen er.
For det var på Oslo vest de ble behandlet bra, og det er på Frogner man slipper stygge blikk hvis du er litt annerledes.
Tar jeg feil er jeg ikke fra Frogner.
Alexia
Kilder og foto:
https://solhvervhildring.blogspot.com/2011/10/harald.html
https://www.nettavisen.no/meninger/leder/leder-en-ukjent-kulturarv/s/12-95-3423049733