“- Denne Krog. I Norge blir det ansett som en last å være bygutt, en skal værsågod være fra landet og land er det jo gud bedre mest av så de fleste slipper heldig. Noen er til og med fra Oslo. Trøste og bære for elendighet. De går på asfalt. Ja, i teater. Enkelte, så sies det, ferdes på caféer. Ikke mine ord igjen. Er det å undres det blir gudløyse og galskap. Denne Krog for eksempel. Dikter gjør han om folk som hverken sår eller høster og nå har han blitt seksti år óg. Ja, ja. Det var jo bare å vente det ville gå den veien.”
