Ari Behn- en influencer vi trengte

Foto: Per Heimly

Jeg husker hvor jeg var da Ari Behn døde. Eller jeg fikk nyheten om at han var død. Sjokket.

Jeg var hjemme på Madserud og hadde akkurat sett at eksen hans, Märtha, hadde med ny type på gudstjenesten. Første juledag 2019.

Her kan vi late som man ikke la merke til mannens utseende, og her kan man gi Prinsesse jeg-vil-ha, en gavepakke i form av at hun kan skrike rasisme.

Durek Verrett dukket nemlig opp. Og her igjen skal vi alle late som vi syns det er høyst normalt at en norsk prinsesse med de verste sosse-Karen-venninnene i verden og en svart sjaman er kjempenormalt. Særlig en mann man må være rimelig tett i pappen hvis man ikke ser har ‘vikarierende motiv’. Meh.
Jeg er ikke dem som ler av ‘durex’-vitser. Tvert i mot. Blir irritert og barnslig og nærmest sier jeg vil ha ham som konge. Alltid skal man legge skylden på ‘de andre’.

Så hvorfor følte Ari Behn seg så uvelkommen i en familie som ville gitt bort halve kongeriket for å slippe hun som forlangte det da hun giftet seg i Geiranger i sommer? Noe hun har gjort historisk.
Jeg syns som sagt ikke den sleske mannen hun drasser på er det minste gal og jeg tror aldri han vil kjenne på depresjon eller utenforskap: han eier ikke ydmykhet. Jeg er også en av dem som ser på Märtha som dødssleip, men sexy. Det er noe ved henne hvis man ser bort fra hestetorturen hun omtaler som ‘sport’. Der hun har forført den ene og den andre. Der også.

Hvorfor i all verden følte den forfinete Steiner-gutten seg så jævlig utenfor når han var den som passet best innenfor? Over alt, spør du meg.

Alexia. Du kan ikke skrive om dette for huske alle som nå er venner med paret og tjener en drøss på døtrene hennes. Vel. De var Aris barn også og etter en skilsmisse er det trist som faen at barn blir rammet. Især i miljø som Bærum og Oslo vest der man ender som paria kaste hvis man på noen måte skiller seg ut. Eller verre. At du ikke kan sponses, få milevis med presse-dekning fra især ‘Min Mote’(mean girls inc som uhemmet sponser mor og døtre/egne venninner) og andre steder som mediehus er tjent med. Min Mote er bare ett eksempel. De fortjenter forøvrig egen spalte i all sin vellykkethet ispedd greenwashing og ‘gi hverandre en klem til jul’(sammen med Hermès-investeringen du fikk til det perfekte bryllupet ditt).

Hvor var jeg?

Alexia. Du kan ikke skrive sannheten om smisking. Som er:
Vi har en andedam med kjendiser som går på rundgang og glemt er historien om at noen har vært gift med serieovergripere i kultur-Norge, folk som har begått underslag, og nepotisme kan derfor dyrkes så lenge du er på lag med ‘Skal vi danse’-gjengen. En gruppe mennesker TV2, TV Norge etc trer ned over hodene våre så de igjen kan skrive om de samme menneskene. Mennesker som lever av reality-program og som tjener fett på side-prosjekt som sminke, klær og skjønnhetsprodukter.

Nei. Jeg skal ikke være negativ og er venner med flere som er med i programmene. Ikke minst deler jeg venn med Ari. Per Heimly. Sistnevnte kjente nok Ari bedre enn noen andre, men i årene jeg har kjent Per har han snakket lite om Ari de gangene vi har møtt hverandre. Bare pene ting og en hilsen her og der. Selv husket jeg ikke at jeg hadde truffet Ari, helt til Per nevnte kvelden det skal ha skjedd. Vi er i 1996. Tror jeg. Nei. 1998? En kveld hvor jeg var så klin kokos at man må ha vært meget tolerant og hyggelig for at den gikk knirkefritt. Husker vagt en Penthouse Playboys-konsert på Skaugum, Olle Thorvik var på et utested(så rart…) og bestevenninnen min Sissel hadde kommet fra Husøy(stedet alkoholikere fra vestkanten flytter til i følge meg selv i Frognerfitter i 2008. Noe som også er bullshit.)

Nå skal ikke dette innlegget handle om meg, men uten mennesker som Ari Behn hadde livet mitt vært fattigere og jeg ville følt meg enda teitere og enda mer ensom uten nettopp Ari. Tenk at vi har hatt en sånn mann i litteratur-Norge og i norsk offentlighet i det hele tatt. Durek fikk store sko å fylle: uansett hva Oslo 3-venninnene måtte mene om Aris venner, så var han ekstremt elsket av dem han møtte. Fiffen, dem i mellom og dem der nede.
Og stod ikke flere hundre i kø for å delta i begravelsen hans den jævlige julen da han valgte å ta livet av seg? Da vi lissom skulle lære å bli mer tolerante og se annerledes på selvmords-problematikken? Da helse-Norge gikk i kollektiv sorg før de skulle hylles som helter under Covid. En pest de færreste med antydning til depresjon kom uskadet fra og som helse-Norge burde slå seg selv mindre på skuldrene over. Messiaser.

Har vi lært?

Nei. Mennesker som skulle ha lært er like kjipe, like selvopptatte, like intolerante og like smiskete med den som holder pengepungen. Dødsfall driter alle i etter en stund med mindre det er noe å hente. Å holde legenden og myten Ari Behn i live skylder vi ham og dem som turte leve på grensen til galskap og som fikk til ekstremt mye uten at de skjønte det selv.
Alle sjeler som anses som byrder hos enkelte, og som ikke ser resten av verden omfavner dem.

Jeg har lært at de fleste ikke bryr seg om du tar livet av deg, og at noen til og med håper du skal det. De du hadde ventet det minst av. Så ikke gidde å ta livet av deg. Drite i dem som bruker deg som syndebukk og som lever av å kritisere deg. Ikke gi dem gullbilletten ved at du dør. Lettere sagt enn gjort.
Grådighet og forfengelighet er til å ville dø av.

Trist som faen.

Tenk dere, det.

Å skape et uttrykk med stygge ord i seg.

Å få en sekser.

Du var en ekte influencer med gode verdier. En vi trenger som aldri før.

Takk, Ari.